Min Tante;
– Jeg er så redd For Nordlyset, skal vi dra tilbake?
– Nei, skal Jeg Til Izmir uten deg lenger?
– Hva skjer hvis du drar?
Som om jeg sa nei, løftet jeg hodet opp og senket det. Jeg holdt hånden din fast. Rommet vet ikke engang at jeg holder hånden hennes av frykt, hun var ikke klar over det. Siden vi ikke tok noen eiendeler, tok vi posene våre og dro. Alle gjenstandene i huset ble igjen, Bror Veysel skulle selge dem. Vent litt? Akk! Nattkjolene svigerinnen min nettopp kjøpte, det rommet der vi hadde sex? Herregud, blodet spruter inn i hjernen min. Og fordi jeg holdt svigerinnen min i hånden, kunne hun ikke forlate rommet da jeg frøs, hun ventet.
– Kjære, hva skjedde? Du har blitt hvit, går det bra? Nordlyset?
– Klær? Rommet? Dubrovzge, huset er veldig rotete. De kommer inn nå, de ser undertøyet i midten, jeg kommer ikke.
Jeg kom akkurat tilbake, jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre, jeg var frossen. Min svigerinne kom til meg og klemte meg i nakken;
– Du vet at du er dum, ikke sant? Er jeg en så tankeløs kvinne? Jeg dro hjem og kastet dem i søpla. Jeg rev lakenene av eller noe, kastet alt ut av sengen og i søpla.
– Å, ozge, jeg holdt på å dø, se på hjertet mitt
– Å, det var sånn han slo sist vi var sammen.
Alle leddbåndene i bena mine ble kuttet, jeg la meg på bakken.
– Å, jeg sverger, jeg kommer til å være blodtrykkspasient i denne alderen.
– Stå opp, kom igjen, du blir forkjølet, og de vil tro at noe har skjedd. Faren din kommer.
Han forlot hånden min og sto ved siden av meg. Faren min kom løpende.
– Pasha, stå opp, hva skjedde, har du det bra? Min kjære?
– Pappa, jeg har det bra, øyet mitt ble plutselig svart.
– Stå opp, stå opp, du må være spent. Hvilke overraskelser moren din har forberedt for deg. La oss vaske hendene og ansiktet.
Min svigerinne kom Inn I Desember;
– Svoger, vi drar, Du Og North tar oss av billettvirksomheten.
– Ok, jente.
Min svigerinne ble pakket rundt halsen min og snakket;
– Du er en idiot, en idiot, en idiot
-Höh, bør sønn av en tispe være like bra?
– Hahah nei, ikke så mye. Hvordan kunne du tro at jeg ikke ville tenke på det.
– Jeg vet ikke.
– Nord?
– Ja, sir?
– Det gjør vondt. gå fort.
– Vi går bare.
Vi gikk bokstavelig talt hånd i hånd på badet. Jeg gikk til speilet, jeg så på nakken min. Den v-hals t-skjorten med kragen i luften, jeg var som en komplett keko. Men blåmerket har gått, det er veldig lite igjen, jeg har senket kragen nå. Jeg ventet på svigerinnen min ved toalettdøren. Faren min vinket derfra. Han ville at vi skulle komme. Jeg pekte på et minutt. Svigerinnen min kom ut døra.
– Av stress er det ikke over for jobb, la oss gå
– Kom igjen, ikke bli spent, se, jeg er med deg
– Han er daten min.
Hun klamret seg til armen min. De tok ham inn nå. Vi skulle sette oss på et fly. Pappa ga oss billettene. Her er hva han fortalte meg, setenummeret ditt er skrevet her på flyet, og det er skrevet her. Du kan sette deg. Jeg sa, ok, pappa. Vi byttet på å passere. Velkommen, flyvertinner, sir. Han sier at han ble møtt med et smilende ansikt. Tanten min ser på meg med forvirrede øyne;
– Norden, hvor velkommen er det at de holder en cologne og ikke gir marshmallows.
– Tante E, det betyr at flyet er slik.
Jeg hadde øye med tallene. Min svigerinne og jeg er side om side, på kanten av baran på setet. Min far satt også sammen med jentene. Pappa og jentene var 4 seter foran oss. Vi gikk til setene våre og satte oss. Vi var ved siden av vingen på flyet. Jeg var nederst i vinduet, svigerinnen min var i midten. Han klemte armen min tett. Han skalv.
– Kjære, ikke vær redd, tenk som Et Pariserhjul. Dessuten er det meg igjen. Han er med deg.
Var litt lettet. Passasjerene fylte sakte setene. Kunngjøringen er gjort.
Tanten min lyttet til kunngjøringen med ren oppmerksomhet og så på flyvertinnene;
– Kjære passasjerer, velkommen til flyet vårt. Vi vil gjøre deg oppmerksom på sikkerhetsreglene du må følge på flyene våre. Håndbagasjen din skal plasseres i overliggende skap, eller under setet foran deg. Sørg for at mobiltelefonen og mobilaktiverte enheter er satt i flymodus og slått av. Du finner sikkerhetskortet i setelommen, som inneholder detaljert informasjon om reglene som skal følges i tilfelle fare og bruk av elektroniske enheter i flyet. Beltet ditt er festet som vist, justert til midjen og løsnet. Hold sikkerhetsbeltet festet under hele flyturen for din sikkerhet. Passasjerer med babyer er pålagt å bruke babybelte, som vil bli levert av kabinpersonalet. Når flyet beveger seg på bakken, ved start og landing, sett setet oppreist, solskjermen på og skrivebordet av, og sørg for at skjermkontrolleren, hvis noen, er på plass. Hvis det er en endring i hyttetrykket, åpnes lukene over hodet automatisk, oksygenmasker vises, trekk nærmeste maske mot deg. Plasser den på ansiktet slik at den dekker munnen og nesen. Passasjerer med barn er pålagt å bruke sine egne masker før barna. I tilfelle nødlanding, løsne kragen og slipsen, ta setet i oppreist stilling. Lukk skrivebordet. Åpne solskjermen. Ta av de spisse gjenstandene på deg og dine spisse hæler. Ta på deg babyens redningsvest og blås den opp umiddelbart. I nødstilfeller vil redningsvester bli gitt til babyer av kabinpersonalet. Gjør deg klar til å krasje når du hører dere to, lene deg fremover, legg armene sammen under kneet. Det er 8 utganger på flyet vårt. I tilfelle fare er varsellampene som indikerer utgangsretningen plassert over utgangsdørene, på gulvet langs midtgangen eller på undersiden av setene. I tilfelle nødlandinger, vennligst forlat flyet ved å skyve ned den automatiske lysbildet som blåses opp gjennom dørene. Når du lander på vannet, brukes lysbildene ved dørene som båter eller flytende kjøretøy. Redningsvesten din er under setet ditt, eller I Dekkhuset mellom de to setene. Når du blir bedt om det, fjern det fra stedet, før det over hodet som vist, fest båndene til de fremre tilkoblingene og juster dem i henhold til midjen ved å trekke. Blås opp vesten ved å trekke i de røde håndtakene som sees i nedre ende når du forlater flyet. Du kan blåse opp vesten din ved å blåse fra plastrør eller rør. Blusset lyser automatisk når det kommer i kontakt med vann. Vi takker for at du valgte Turkish Airlines Og ønsker deg en hyggelig reise.
Svigerinnen min gjorde akkurat det hun ble fortalt, hun holdt armene mine tett. Flyet taxet mot rullebanen og kom til riktig posisjon for start. Flyet begynte å bevege seg. Det gikk fortere og fortere. Svigerinnen min holdt armen min så tett at det begynte å gjøre vondt. Flyet begynte å ta av. Han presset ansiktet mot skulderen min og dekket ansiktet.
– Kjære, går det bra?
Han ristet på hodet som for å si nei, han snakket ikke. Flyet tok godt av og begynte å ligge til høyre. Min Tante;
– Gi meg hånden din.
Han holdt hendene mine, ser på baren din. Men Baran lekte med leketøyet i hånden.
– Kjære, du er ikke så stor som baranen din, se på denne gutten, vrir han seg som deg?
– Jeg føler meg rar inni meg.…
Cabin attendant kom til oss;
– Hei sir, jeg ønsker deg en hyggelig flytur. Jeg er kabinpersonalet Og Er du ok?
Min svigerinne prøvde å snakke med sløve øyne;
– Vel, jeg vet ikke, jeg føler meg kvalm, jeg føler meg svimmel, jeg vil slutte.
– Klarer du å reise deg?
Svigerinnen min reiste seg og satte seg straks ned igjen, hodet snurret.
– La meg hjelpe deg. Kom inn i armen min.
Svigerinnen min tok armen til kabinbetjenten, begynte å gå bakerst i flyet og så på ham med nysgjerrige øyne, jeg kunne ikke forlate Baran og gå etter ham. Jeg lekte Med Baranas leker. Da jeg så ut av vinduet, var vi ganske høye, det var skyer under oss. Det hadde gått 10 minutter da kapteinspiloten begynte å snakke;
– “God morgen, mine damer og herrer, kjære barn. Jeg er din pilot Zekeriya Bayrak Her, min andre pilotvenn bahar Cancan og velkommen til flyet vårt boing 701 sammen med vår kabinbesetnings venn ay Her Talipo Her. Jeg vil gjerne gi deg kort informasjon om flyturen:
Det er omtrent 13 minutter siden Vi tok av Fra Ankara skies akkurat nå. Vi ser på en høyde på 29.000 fot og 8800 meter over havet.
Vi har satt vår flyrute Som Ankara, Izmir.
Vi planlegger å lande På Adnan Menderes Flyplass kl 14.50. Et vakkert vær på 23 grader venter på Oss I Izmir.”
Da samtalen var over, kom svigerinnen min til meg, hun kom til fornuft med hendene i ansiktet.
– Å, hvor hyggelige mennesker er her, jeg har kommet til meg selv, Av Gud, det er ikke mer frykt. Alt kabinpersonalet var med meg, de ga meg trøst, jeg overvant frykten min. Jeg så ut av vinduet, vi er på skyene nå, la oss bytte steder, jeg vil se gjennom vinduet.
– Hahaha, hva er denne hastigheten, selvfølgelig, svigerinne, kom.
Mens han så ut av vinduet, hadde de startet tjenesten. En brødkaraffel i en pose, ost, tomater, agurker, noe å drikke. Vi spiste dem, baran og svigerinnen min så fremdeles ut av vinduet og så på utenfor. Jeg kom nær ham;
– Hvordan er det? Har du det bra?
– Ja, jeg føler meg som en fugl.
Jeg strøk henne over håret og sa den gule fuglen min, flyet hadde begynt å synke, hadde begynt å lande. Nå hadde han landet, flyet parkerte. Tanten min virket veldig glad. Vi forlot den innenlandske terminalen. Kjæresten min far;
– Vent her, jeg henter bilen.
Pappa skulle til busstasjonen og hente bilen. Baran var på fanget mitt. Min Tante;
– Er måneværet veldig fint her I Nord?
– Ikke spør, tante, jeg er kokt.
– Hva har skjedd med nakken din?
Han hadde lagt merke til. Jeg har aldri gitt det til noen.
– Ikke spør, tante, da Jeg reiste med Bror Veysel i går, hang tre eller fem sammen og vi skjøt med dem. De klemte nakken min.
– Kranglet dere? Yuh ikke fortell nord i det hele tatt, la meg se her, er det noe?
– Ikke overdriv, tante, hva med det? Vi slet litt, det er alt. Kom igjen, pappa er her, la oss sette oss i bilen.
Vi satte oss i bilen. Vi var på vei hjem. Jeg var i ferd med å dø av søvnløshet, jeg lente hodet på svigerinnens skulder, lukket øynene. Vinduet var åpent, vinden blåste, lukten av tanten min strøk nesen min. Den hadde så fin lukt at min svigerinne. Det var ingen grunn til at du ikke skulle få ereksjon. Jeg kom virkelig inn i ham, jeg kom virkelig inn i ham. Jeg våknet med et dytt fra svigerinnen min.
Tante, la meg sove litt til.
– Stå opp, du sover hjemme.
– Er vi framme?
– Ja, men Kom Deg Nordover, For Guds skyld, du må se huset.
Min svigerinne fotspor var på vei bort. Jeg så opp, gned øynene. Det var varmt, men det blåste fint. Vi var foran huset. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt. Å, amk, jeg sa hvor er dette stedet. Jeg stirret på venstre og høyre. Svigerinnen min kom ut fra balkongen.
– Hvorfor kommer du ikke nordover?
Tante, er dette huset vårt nå?
– Ja.
Han lo i øynene. Jeg begynte å le av meg selv.